Hopp til hovedinnholdet
Personvern for ledere, IT og personvernombud

DPIA: slik vurderer dere personvernkonsekvenser

En DPIA, eller vurdering av personvernkonsekvenser, er en skriftlig analyse av hvordan en planlagt behandling av personopplysninger påvirker dem det gjelder, og hva dere gjør for å redusere risikoen. Den er påkrevd etter GDPR artikkel 35 når behandlingen trolig gir høy risiko, og den skal gjøres før behandlingen starter. Her er når den kreves, stegene, et utfylt eksempel for KI-verktøy som tar opp og transkriberer møter, og en gratis mal.

Last ned DPIA-malen (Word)Snakk med oss om personvernWord-fil · krever ikke e-post eller registrering

Gratis DPIA-mal

Malen følger minstekravene i GDPR artikkel 35 nr. 7: beskrivelse av behandlingen og formålet, vurdering av nødvendighet og forholdsmessighet, risikovurdering og tiltak. Den har egne felt for personvernombudets råd, synspunkter fra de registrerte, leverandør og databehandleravtale, restrisiko og beslutning. Kriteriene og spørsmålene er fylt inn, slik at dere bare skriver svarene.

Last ned DPIA-malen (Word)

Word-fil (.docx). Fungerer også i Google Docs og LibreOffice. Gratis, uten registrering.

Vurdering av personvernkonsekvenser
Behandling
KI-referater fra ledermøter
Behandlingsansvarlig
Eksempel AS
Personvernombud
Rådført 3. november
Databehandler
Leverandør av KI-verktøy
Vurdering av personvernkonsekvenser
RisikoNivåTiltak
Uvedkommende får tilgangMiddelsSSO og tilgangsstyring
Opptak lagres for lengeHøyFast slettefrist
Deltakere vet ikke om opptakMiddelsVarsel i innkallingen
RestrisikoAkseptabel, gjennomgås om ett år

01

Hva er en DPIA?

DPIA står for data protection impact assessment. Det norske navnet er vurdering av personvernkonsekvenser, og noen kaller det personvernkonsekvensvurdering. Den behandlingsansvarlige, altså virksomheten som bestemmer formålet med behandlingen, skal gjøre vurderingen før behandlingen starter. Leverandøren av et verktøy kan og bør hjelpe, men ansvaret kan ikke settes bort.

En DPIA er ikke en avkrysningsøvelse. Den skal svare på fire ting som GDPR artikkel 35 nr. 7 krever: hva dere skal gjøre og hvorfor, om behandlingen er nødvendig og står i rimelig forhold til formålet, hvilke risikoer den gir for de registrertes rettigheter og friheter, og hvilke tiltak som håndterer risikoene. En DPIA gjør heller ikke en ulovlig behandling lovlig. Dere trenger fortsatt et behandlingsgrunnlag etter artikkel 6.

02

Når må dere gjøre en DPIA?

Når en behandling, «særlig ved bruk av ny teknologi», sannsynligvis vil gi høy risiko for personers rettigheter og friheter (GDPR artikkel 35 nr. 1). Datatilsynet anbefaler å gå fram i to steg. Først: står behandlingen på Datatilsynets liste over behandlinger som alltid krever DPIA? Hvis ikke: oppfyller den kriteriene for høy risiko?

Datatilsynets tommelfingerregel er at dere i de fleste tilfeller skal gjøre en DPIA når to av de ni kriteriene under er oppfylt. Jo flere kriterier, jo mer sannsynlig er høy risiko, og i noen tilfeller er ett kriterium nok. Er dere i tvil, gjør vurderingen.

  • Evaluering eller poengsetting, for eksempel av ytelse eller atferd
  • Automatiske beslutninger med rettslig eller tilsvarende betydelig virkning
  • Systematisk monitorering
  • Særlige kategorier av personopplysninger eller opplysninger av svært personlig karakter
  • Personopplysninger behandles i stor skala
  • Matching eller sammenstilling av datasett
  • Personopplysninger om sårbare registrerte, for eksempel ansatte, barn, pasienter og klienter
  • Innovativ bruk eller anvendelse av ny teknologisk eller organisatorisk løsning
  • Behandlingen hindrer de registrerte i å utøve en rettighet eller bruke en tjeneste eller avtale

03

Datatilsynets liste: behandlinger som alltid krever DPIA

Listen er godkjent av Personvernrådet (EDPB). Flere punkter gjelder bare sammen med minst ett annet kriterium. Disse er mest relevante for virksomheter som tar i bruk KI-verktøy, opptak eller analyse av ansatte:

  • Behandling av personopplysninger for systematisk monitorering av ansatte
  • Behandling av personopplysninger med innovativ teknologi, sammen med minst ett annet kriterium
  • Behandling av biometriske opplysninger for å identifisere enkeltpersoner, sammen med minst ett annet kriterium
  • Systematisk monitorering av effektivitet, ferdigheter, kunnskap, mental helse og utvikling
  • Behandling av særlige kategorier eller svært personlige opplysninger i stor skala for algoritmetrening
  • Behandling for å evaluere læring, mestring og trivsel i skoler eller barnehager

04

Trenger dere DPIA for KI som tar opp og transkriberer møter?

Det kommer an på hvilke møter, hvem som deltar og hva opptakene brukes til. Et KI-verktøy for møtereferater er ny teknologi, så kriteriet om innovativ teknologi er som regel oppfylt. Spørsmålet er om ett kriterium til slår inn. Tabellen lenger ned viser tre typiske situasjoner.

Tre ting avgjør oftest. Brukes opptakene til å vurdere ansatte, er det evaluering eller monitorering. Handler møtene om helse, personalsaker, barnevern eller klienter, er det særlige kategorier eller sårbare registrerte. Kjenner verktøyet igjen personer på stemmen, bør dere vurdere om det er biometriske opplysninger brukt til å identifisere enkeltpersoner, som står på Datatilsynets liste.

Det siste er verdt å skille presist. Å skille talerne fra hverandre i et opptak («taler 1» og «taler 2») er noe annet enn å kjenne igjen en bestemt person fra et lagret stemmeavtrykk. Spør leverandøren hvilken av delene verktøyet gjør, og om gjenkjenning kan slås av for møtene der dere ikke trenger den.

05

Slik gjennomfører dere en DPIA, steg for steg

En DPIA er en prosess dere gjentar til restrisikoen er akseptabel: beskriv behandlingen, vurder risikoene, velg tiltak og vurder på nytt. I praksis ser stegene slik ut:

  • 1. Beskriv behandlingen: hvilke møter, hvilke personopplysninger, hvem som har tilgang, hvor lenge opptak og tekst lagres, og hvilke leverandører og underleverandører som behandler dataene.
  • 2. Vurder nødvendighet og forholdsmessighet: trenger dere lydopptak, eller holder det med tekst? Trenger dere alle møter, eller bare noen? Hvor kort kan lagringstiden være?
  • 3. Rådfør dere med personvernombudet, hvis dere har ett. Det er et krav i artikkel 35 nr. 2. Skriv ned rådet og hva dere gjorde med det.
  • 4. Hent inn synspunkter fra dem det gjelder eller deres representanter når det er relevant (artikkel 35 nr. 9). For ansatte betyr det ofte tillitsvalgte eller verneombud.
  • 5. Identifiser risikoene for de registrerte, ikke for virksomheten: urettmessig tilgang, for lang lagring, at folk snakker mindre fritt, feil i transkripsjonen som blir stående som fakta, bruk til andre formål.
  • 6. Vurder sannsynlighet og konsekvens for hver risiko, og velg tiltak: tilgangsstyring, slettefrister, informasjon i møteinnkallingen, rutiner for å kontrollere teksten, og hvilke møter som aldri skal tas opp.
  • 7. Kontroller leverandøren: databehandleravtale etter artikkel 28, liste over underdatabehandlere, hvor data lagres, om data brukes til å trene modeller, sertifiseringer og sletting.
  • 8. Vurder restrisikoen og ta en beslutning. Er den fortsatt høy etter tiltakene, må dere be Datatilsynet om forhåndsdrøftelse før dere starter (artikkel 36).
  • 9. Gjennomgå vurderingen når noe endres, for eksempel nye funksjoner, nye møtetyper eller ny leverandør (artikkel 35 nr. 11).

06

Dette bør dere få fra leverandøren av et KI-verktøy

Mye av DPIA-arbeidet for et innkjøpt verktøy står og faller på dokumentasjonen fra leverandøren. Be om dette skriftlig før dere bestemmer dere:

  • Databehandleravtale som dekker kravene i GDPR artikkel 28
  • Oppdatert liste over underdatabehandlere og hvilket land hver av dem behandler data i
  • Hvor opptak, tekst og sammendrag lagres, og om noe overføres ut av EØS
  • Om kundedata brukes til å trene KI-modeller
  • Lagringstid, sletting og hva som skjer med data når avtalen avsluttes
  • Tilgangsstyring: SSO, roller og logg over hvem som har gjort hva
  • Sikkerhetssertifiseringer, for eksempel ISO 27001, og siste revisjon
  • Hvilke funksjoner som kan slås av, for eksempel opptak av video eller gjenkjenning av talere

07

Vanlige feil i en DPIA

De fleste svake DPIA-er har de samme manglene. Risikoene beskrives for virksomheten (omdømme, bøter) i stedet for for de registrerte. Tiltakene er generelle («vi har god sikkerhet») i stedet for konkrete («opptak slettes etter 30 dager, bare møteleder har tilgang»). Vurderingen gjøres etter at verktøyet er tatt i bruk. Og den blir liggende urørt når verktøyet får nye funksjoner.

En DPIA trenger ikke være lang. Et presist dokument på fire til seks sider som ledelsen har lest og godkjent, er bedre enn et langt dokument ingen bruker.

Tre situasjoner: kreves DPIA?

Slik slår kriteriene typisk ut for KI-verktøy som tar opp og transkriberer samtaler. Vurder alltid deres egen behandling.

Tre situasjoner: kreves DPIA?
SituasjonKriterier som kan slå innDPIA?
Prosjektmøter i et team, referat og ToDos, kort lagringstidInnovativ teknologiIkke nødvendigvis, men dokumenter vurderingen
Personalsaker, oppfølging av sykmeldte eller medarbeidersamtalerInnovativ teknologi, særlige kategorier, sårbare registrerte (ansatte), evalueringJa
Kommunale møter om barn, pasienter eller klienterInnovativ teknologi, særlige kategorier, sårbare registrerte, ofte stor skalaJa, og vurder forhåndsdrøftelse
Opptak av alle møter for å måle hvem som bidrarSystematisk monitorering av ansatte, evalueringJa, og det er tvilsomt om formålet er lovlig

GDPR artikkel 35 og 36 er lest på lovdata.no og Datatilsynets veiledning om vurdering av personvernkonsekvenser på datatilsynet.no 8. november 2026. Oversikten er forenklet og er ikke juridisk rådgivning i en konkret sak.

Eksempel: DPIA-sammendrag for KI-referater i ledermøter

Et utfylt eksempel fra et tenkt selskap med 120 ansatte som vil bruke et KI-verktøy til referater fra ledermøter og prosjektmøter. Det viser formen, ikke en ferdig konklusjon for deres virksomhet.

Behandling
Opptak og transkribering av ukentlige ledermøter og prosjektmøter i Teams og på møterom. KI lager sammendrag og ToDos. Personalsaker og møter om enkeltansattes helse tas ikke opp.
Formål og grunnlag
Presise referater og oppfølging av beslutninger. Behandlingsgrunnlag: berettiget interesse (artikkel 6 nr. 1 bokstav f), interesseavveining dokumentert i vedlegg.
Kriterier
Innovativ teknologi: ja. Systematisk monitorering eller evaluering av ansatte: nei, opptak brukes ikke til å vurdere enkeltpersoner. Særlige kategorier: nei, slike møter er unntatt. Biometri: gjenkjenning av talere er slått av.
Nødvendighet
Bare møter med fast agenda tas opp. Lyd slettes når referatet er godkjent, tekst lagres i 12 måneder.
Største risikoer
At flere enn møtedeltakerne får tilgang. At deltakere ikke vet at møtet tas opp. At feil i transkripsjonen blir stående i referatet.
Tiltak
SSO og tilgang bare for deltakerne. Varsel i innkallingen og muntlig ved start. Møteleder kontrollerer referatet før det deles.
Personvernombud og tillitsvalgte
Personvernombudet rådført 3. november. Tillitsvalgte orientert, ingen innvendinger mot vilkårene over.
Konklusjon
Restrisiko akseptabel, forhåndsdrøftelse ikke nødvendig. Godkjent av daglig leder. Ny gjennomgang om 12 måneder eller ved nye funksjoner.

Klang for virksomheter

Et KI-verktøy som er lett å dokumentere i en DPIA

Klang tar opp og transkriberer møter og samtaler på norsk og lager sammendrag og ToDos. Data behandles i EU og brukes aldri til å trene KI. På Business ligger databehandleravtalen rett i kontoen, og dere får SSO, revisjonslogg, statistikk over bruken og ferdige møtereferater. Enterprise kan kjøres i privat sky med egen krypteringsnøkkel, installeres i eget miljø og få egen lagringstid.

  • ISO 27001:2022-sertifisert
  • Data behandles i EU og brukes aldri til KI-trening
  • Databehandleravtale, SSO og revisjonslogg på Business
  • Privat sky, BYOK og egen lagringstid på Enterprise
Prøv Klang gratisSnakk med oss om personvernGratis å starte. Business kjøper du på prissiden, eller snakk med oss.

Spørsmål om DPIA

Er DPIA lovpålagt?

Ja, når behandlingen sannsynligvis gir høy risiko for de registrertes rettigheter og friheter (GDPR artikkel 35). Står behandlingen på Datatilsynets liste, eller oppfyller den to av de ni kriteriene, skal dere som regel gjøre en DPIA. Ellers er den frivillig, men en kort, dokumentert vurdering av at DPIA ikke trengs, er lurt å ha.

Hvem skal gjøre DPIA-en, vi eller leverandøren?

Den behandlingsansvarlige, altså virksomheten som bestemmer hva verktøyet skal brukes til. Leverandøren er databehandler og skal hjelpe dere med informasjonen dere trenger (artikkel 28 nr. 3 bokstav f), men kan ikke gjøre vurderingen for dere.

Hva er forskjellen på DPIA og ROS-analyse?

En ROS-analyse ser på risiko og sårbarhet for virksomheten og systemene, som nedetid og datainnbrudd. En DPIA ser på risikoen for personene opplysningene gjelder. Mange gjør dem sammen, men DPIA-en må ha med vurderingen av nødvendighet og forholdsmessighet og konsekvensene for de registrerte.

Må DPIA-en sendes til Datatilsynet?

Nei, ikke som hovedregel. Den skal finnes og kunne legges fram hvis Datatilsynet ber om den. Er restrisikoen fortsatt høy etter tiltakene, skal dere be om forhåndsdrøftelse før behandlingen starter. Datatilsynet har da inntil åtte uker på å gi skriftlige råd, og fristen kan forlenges med seks uker (artikkel 36).

Hva skjer hvis vi ikke gjør en DPIA som var påkrevd?

Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr. For manglende eller mangelfull DPIA og manglende forhåndsdrøftelse er rammen opptil 10 millioner euro eller 2 prosent av den globale årsomsetningen, avhengig av hva som er høyest.

Kan én DPIA dekke flere behandlinger?

Ja. Artikkel 35 nr. 1 sier at én vurdering kan omfatte flere lignende behandlinger med tilsvarende høy risiko. En kommune kan for eksempel lage én DPIA for KI-referater i alle sine utvalg, så lenge møtene og risikoene er like.

Må vi publisere DPIA-en?

Nei. Datatilsynet anbefaler å publisere et sammendrag fordi det bygger tillit, men det er ikke et krav. Et sammendrag kan utelate sikkerhetsdetaljer og forretningshemmeligheter.

Kilder

Lest 8. november 2026.