Lær å gjennomføre en tematisk analyse steg for steg. Se hvordan et intervjuutdrag blir til koder og temaer, og bruk sjekklisten i oppgaven.
Tematisk analyse er en metode for å finne, undersøke og beskrive mønstre i kvalitative data. Du koder deler av materialet, samler beslektede koder i temaer og vurderer om temaene svarer på studiens formål.
Metoden brukes ofte for intervjuer, fokusgrupper og fritekstsvar. Her får du en steg-for-steg-guide, et gjennomarbeidet eksempel og en sjekkliste for metode- og resultatdelen. Du kan lese om hele forskningsløpet i guiden til kvalitative forskningsintervjuer.
En tematisk analyse hjelper deg med å undersøke gjentakende betydninger i et tekstmateriale. Et tema er ikke bare et emne som nevnes ofte. Det skal fange et mønster som er relevant for forskningsspørsmålet og si noe om materialet som helhet.
Analysen krever derfor menneskelige vurderinger. Et verktøy kan hjelpe deg med å organisere og søke i materialet, men forskeren må begrunne koder, temaer og konklusjoner.
I en induktiv analyse utvikler du koder tett på materialet. Deltakernes beskrivelser påvirker hvilke mønstre du undersøker videre.
I en deduktiv analyse tar du tydeligere utgangspunkt i en teori, modell eller bestemt problemstilling. Du kan for eksempel undersøke hvordan deltakerne beskriver autonomi, støtte og arbeidsbelastning ut fra et valgt rammeverk.
Tilnærmingene er ikke absolutte motsetninger. Også en induktiv analyse påvirkes av forskerens spørsmål, erfaringer og valg. Beskriv derfor hva som styrte kodingen, og hvordan din egen rolle kan ha påvirket tolkningen.
Les hele materialet før du bestemmer temaene. Noter første observasjoner, motsigelser og forhold som gjentar seg. Hvis materialet består av intervjuer, bør du også lytte til deler av opptaket for å kontrollere sammenhengen.
Marker setninger eller avsnitt som hjelper deg med å svare på forskningsspørsmålet. Gi hvert utdrag en kort kode som beskriver hva som skjer eller uttrykkes. Koden "mangler uforstyrret arbeidstid" er tydeligere enn en generell merkelapp som "ABC".
Sammenlign kodene og samle dem i grupper som beskriver samme overordnede mønster. En kode kan passe i flere grupper på dette stadiet. Ta også vare på utdrag som ikke passer, i stedet for å tvinge hver kode inn i et tema.
Undersøk først om kodene i hvert tema henger sammen. Les deretter hele materialet på nytt og vurder om temaene gir et rimelig bilde. Slå sammen temaer som overlapper, og del temaer som rommer flere forskjellige ideer.
Skriv to eller tre setninger om kjernen i hvert tema. Beskriv hva temaet viser, hva det ikke omfatter og hvordan det svarer på forskningsspørsmålet. Velg et navn som uttrykker en tolkning, ikke bare et emne.
Presenter hvert tema i en egen del. Forklar tolkningen og bruk representative sitater som belegg. Vis også avvikende tilfeller når de påvirker forståelsen av mønsteret.
Anta at forskningsspørsmålet er: Hvordan opplever ansatte muligheten til å arbeide konsentrert hjemmefra?
| Intervjuutdrag | Kode | Forslag til tema |
|---|---|---|
| "Hjemme kan jeg lukke døren og skrive ferdig uten avbrytelser." | Kan skape uforstyrret tid | Kontroll over arbeidsmiljøet |
| "Jeg får gjort mer, men det er vanskelig å vite når arbeidsdagen er slutt." | Grensen mellom arbeid og fritid viskes ut | Frihet krever egne grenser |
| "På kontoret får jeg svar med en gang. Hjemme booker vi møter for små spørsmål." | Små spørsmål krever mer planlegging | Hjemmekontor endrer samarbeidet |
Tabellen viser et tidlig analysetrinn. Et ferdig tema må utvikles gjennom en tydelig tolkning og knyttes til forskningsspørsmålet. Hvor ofte noe nevnes, avgjør ikke alene hvor betydningsfullt det er.
Metodedelen skal gjøre analysen mulig å følge. Beskriv:
Et kort eksempel kan se slik ut:
Intervjuene ble først lest i sin helhet. Deretter ble tekstutdrag som beskrev deltakernes muligheter for konsentrert arbeid, kodet. Koder med beslektet betydning ble samlet i foreløpige temaer. Temaene ble kontrollert mot både de kodede utdragene og hele materialet. Under gjennomgangen ble to overlappende temaer slått sammen, og ett tema ble delt. Til slutt ble hvert tema definert og underbygget med sitater.
Tilpass teksten til arbeidet du faktisk har gjort. En metodebeskrivelse skal ikke gi inntrykk av flere kontrolltrinn enn studien inneholdt.
En kontrollert transkripsjon gir deg et stabilt grunnlag for kodingen. Du kan søke etter uttrykk, sammenligne deltakere og gå tilbake til den nøyaktige formuleringen. Les guiden om å transkribere intervjuer hvis du arbeider med opptak.
Kontroller alltid viktige sitater mot lyden. Pauser, betoning og sammenheng kan påvirke tolkningen, og et automatisk sammendrag skal ikke erstatte kodingen av originalmaterialet.
Tematisk analyse passer godt etter et semistrukturert intervju. De felles temaene gjør svarene sammenlignbare, samtidig som deltakerne kan løfte frem uventede erfaringer.
En god tematisk analyse viser mer enn hva deltakerne snakket om. Den viser hvordan gjentakende betydninger henger sammen, og hvorfor de er viktige for studien.
En metodisk guide til kvalitative forskningsintervjuer: utvalg, intervjuguide, samtykke, transkripsjon, analyse og dokumentasjon.
Les artikkelenForskningFor forskere som jobber med kvalitative metoder er transkribering en tidkrevende men kritisk del av forskningsprosessen. Lær hvordan AI-basert transkribering kan spare 60-100 timer per prosjekt samtidig som forskningsetiske krav oppfylles.
Les artikkelenForskningUtforsk hva en casestudie er og hvordan denne metoden brukes innen forskning, offentlig sektor og privat sektor for dyptgående analyse.
Les artikkelen